All kreditt og forbrukslån er underlagt et strengt regelverk. Dette er bra for alle partene, og samtidig sikrer det at låneagenter kan regnes som seriøse. Hva hele lovverket går ut på trenger en ikke vite, men noen få punkter er nyttig å ha oversikt over.
Slik opererer en låneagent
Når du søker om forbrukslån gjennom en låneagent, vil du se at de ikke tilbyr egne forbrukslån. En låneagent, som for eksempel Telefinans, samarbeider som regel med flere banker. Det vil si at du sender en søknad til låneagenten, og de sender den videre til sine samarbeidende banker. På grunn av Finansavtaleloven skal man kunne være trygge på at ting går riktig for seg. Låneagenten har blant annet ansvaret for at opplysningene du får fra dem, gjennom reklame eller annet, skal være riktige. De er også ansvarlig for å følge opp at bankene følger opp sine forpliktelser ved en søknad. Bankene er tilsvarende pliktig til å varsle om en låneagent ikke utfører jobben riktig og etter loven.
Hva sier lovverket?
Finansavtaleloven er et omfattende regelverk, som med jevne mellomrom har blitt oppdatert. Å gå inn på alt her er ikke mulig, men noen punkter er greit å vite om. Låneagenten er i forhold til loven pålagt å utføre tjenesten sin gratis for kundene. Det er til enhver tid bankene som skal betale provisjon til agentene, mens for lånekunden er formidlingstjenesten kostnadsfri. I tillegg skal også låneagenter oppgi en eksempelrente, men denne er ikke garantert for alle. Eksempelrenta er gjennomsnittet for en gitt lånestørrelse på et forbrukslån som nedbetales innen en gitt periode (ofte kr 65 000 over fem år). Det er banken som tar endelig avgjørelse på hva dine rentebetingelser blir, basert på kredittvurderingen de foretar. Skal man oppsummere lovverket kan man enkelt si at frem til du har signert en låneavtale er det låneagenten som er ansvarlig for at plikter opprettholdes, også av banken. Når låneavtalen er signert, overtar banken alt ansvar.